Infeksjonskontroll – Madrassen som barriere

Relaterte blogginnlegg

Flere dødsfall enn i trafikken: Den skjulte faren i våre sykehussenger

Er madrassen din en trojansk hest? Sannheten om skjulte smittefare i helsevesenet

2 000 skjulte innganger for bakterier – sannheten om sydde sømmer

Hvitbok

Hvitbok: Effektiv sykdomsbekjempelse basert på evidens
Få dypere innsikt i hva kliniske studier sier og hvordan riktig design og teknikk kan bidra til en sikrere helsetjeneste.

Forslag til anskaffelsesdokumentasjon
En smart sjekkliste å bruke ved anskaffelse av madrasser med fokus på trykkavlastning.

Hoppa til blogginnlegg og dokumenter ►

Ville du reist med et flyselskap hvor et fly krasjer hver sjette uke? Neppe. Men innen helsevesenet pågår det akkurat nå en ulykke av slike proporsjoner. Alene i Sverige dør ca. 1 500 personer i året på grunn av sykehusinfeksjoner (VRI) [1]. Det er flere enn som dør i trafikken. Til tross for dette overses ofte flaten pasienten har mest kontakt med: Madrassen.
Her går vi gjennom hvorfor tradisjonelle madrasser lekker, hva ”strikethrough” innebærer og hvordan en tett barriere kan redde liv.

Helsevesenets skjulte smittekilde

I arbeidet med å bryte smittekjeder legges det ofte fokus på håndhygiene og overvask av håndtak og bord. Men en pasient tilbringer ofte mer enn 20 timer i døgnet i sengen. Det gjør madrassen til en kritisk sone.

Forskning fra Columbia University School of Nursing viser en skremmende virkelighet: Hvis den forrige pasienten i en seng bar på en infeksjon, øker risikoen for at neste pasient skal bli smittet av samme infeksjon med 583 % [2]. Dette indikerer at nåværende rutiner og materialvalg ikke lykkes med å ”nullstille” smitterisikoen ved pasientbytte.

Sømmen – en motorvei for bakterier

Det er en misforståelse at et madrassbeskyttende trekk er tett bare fordi stoffet er det. Men en barriere er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. I tradisjonelle madrasser er dette leddet sømmen.

Når et trekk sys sammen, blir det perforert av tusenvis av nålestikk. En standardmadrass kan ha over 2000 slike hull. Gjennom en fysisk effekt kalt kapillærkraft (wicking) kan væske – blod, urin og virus – vandre gjennom sytråden og inn i madrassens kjerne, selv om overflaten ser ren ut [5].

Den trojanske hesten: fenomenet gjennomstreking

Innen helsevesenet snakker man om begrepet ”Strikethrough” – gjennomtrengning. Det skjer når kroppsvæsker bryter ned overtrekkets innside (hydrolyse) eller trenger inn via sømmer.

Resultatet blir en Trojansk Hest. Madrassen kan se hel og ren ut på utsiden, men innvendig i skumkjernen trives bakterier. Ett enkelt gram madrasskum kan huse 10 milliarder bakterier. Når neste pasient legger seg på madrassen, kan disse presses ut i rommet som en usynlig aerosol (belgeffekt).

Det amerikanske legemiddelverket (FDA) har advart mot nettopp dette: At væske trenger inn gjennom sømmer og glidelåser uten å etterlate synlige spor på utsiden [3]

Mugg i madrasser som "puster"

Det snakkes ofte om at materialer skal ”puste”, men i en helseinstitusjon kan det være ødeleggende. Hvis fukt slipper gjennom dekselet, men ikke kan slippe ut, kondenserer det inne i kjernen. .

Ved en luftfuktighet over 75 % begynner muggsopp å trives. Eksponering for mugg i sengen kan føre til alt fra astma og luftveisinfeksjoner til hudutslett og konsentrasjonsvansker [4]. En hygienisk sikker madrass skal derfor være tett – ikke ”pustende” på en måte som slipper inn fukt.

Vår løsning: Helintegrerte overflater (Lentex)

For å vanskeliggjøre smittespredning og redusere antall skjulte smittekilder er det avgjørende å redusere antall risikosoner. Jernes teknologi bygger på prinsippet om å fjerne sømmen helt.

Ingen nålestikk: Ytskiktet sveises direkte mot kjernen (Lentex). Det er ingen sømmer eller glidelåser der bakterier kan gjemme seg. .
Tørk og Go Siden overflaten er homogen, kan den rengjøres og desinfiseres direkte på stedet i sengen. Dette sparer tid og reduserer logistikken rundt vasking av løse trekk. .
Lyse overflater forenkler inspeksjon: FDA har i sikkerhetsmeldinger påpekt risikoen med mørke madrassoverdrag, da blod og kroppsvæsker kan være vanskelige å oppdage på dem. Vi bruker lyse overflater for å skape tydelig kontrast. Dette for at personalet raskt skal kunne se tegn på kontaminering og handle umiddelbart – en viktig aspekt for et hygienisk sykmiljø.

Sjekkliste for god madrasshygiene

Har madrassene dine blitt risikosoner? Her er tre punkter du bør sjekke neste gang du skal inspisere:

Visuell inspeksjon Let etter rifter, men også etter mørke flekker under overflaten (tegn på fuktinntrenging).
Sømmene: Ser sømmen skitten ut? Da har sannsynligvis væske allerede vandret inn i tråden.
Glidelåsen Åpne og se på innsiden. Er det rust, flekker eller lukt? Da må madrassen kastes umiddelbart – den er en smittekilde.

Kilder og referanser

Helse- og omsorgsrelaterte infeksjoner (VRI) i Sverige Sveriges Kommuner och Regioner (SKR) og Socialstyrelsen. Målinger viser at drøyt 50 000 pasienter årlig rammes av VRI, med cirka 1 500 dødsfall som følge. Kostnaden for én enkelt VRI anslås til cirka 107 000 SEK.
Smittrisiko ved pasientbytte Cohen, B. et al. (2018). Association Between Healthcare-Associated Infection and Exposure to Hospital Roommates and Previous Bed Occupants with the Same Organism. Infection Control & Hospital Epidemiology. Studien påviser 583 % økt risiko for smitte hvis tidligere pasient i sengen bar på en infeksjon.
Advarsler angående madrassbeskyttere fra U.S. Food and Drug Administration (FDA). (2013/2017). Safety Communication: Covers for Hospital Bed Mattresses – Learn How to Keep Patients Safe. FDA advarer om at væsker og kroppsvæsker kan trenge gjennom madrassbeskyttere uten synlige tegn, noe som kan føre til krysskontaminering. .
Helsefarer ved mugg Eksponering for muggsporer i et helsevesen (forårsaket av innestengt fuktighet i madrasser) er knyttet til symptomer som astma, luftveisinfeksjoner og hudirritasjoner. .
Risiko ved sømmer og ”wicking” Studier publisert i Infection Control & Hospital Epidemiology belyser risikoen ved kapillærkraft ("wicking") i suturer og sømmer i medisinsk tekstil, der væske kan vandre gjennom barriærelaget.