Hvitbok: Effektiv sykdomsbekjempelse basert på evidens
Få dypere innsikt i hva kliniske studier sier og hvordan riktig design og teknikk kan bidra til en sikrere helsetjeneste.
Forslag til anskaffelsesdokumentasjon
En smart sjekkliste å bruke ved anskaffelse av madrasser med fokus på trykkavlastning.
Ville du reist med et flyselskap hvor et fly krasjer hver sjette uke? Neppe. Men innen helsevesenet pågår det akkurat nå en ulykke av slike proporsjoner. Alene i Sverige dør ca. 1 500 personer i året på grunn av sykehusinfeksjoner (VRI) [1]. Det er flere enn som dør i trafikken. Til tross for dette overses ofte flaten pasienten har mest kontakt med: Madrassen.
Her går vi gjennom hvorfor tradisjonelle madrasser lekker, hva ”strikethrough” innebærer og hvordan en tett barriere kan redde liv.
I arbeidet med å bryte smittekjeder legges det ofte fokus på håndhygiene og overvask av håndtak og bord. Men en pasient tilbringer ofte mer enn 20 timer i døgnet i sengen. Det gjør madrassen til en kritisk sone.
Forskning fra Columbia University School of Nursing viser en skremmende virkelighet: Hvis den forrige pasienten i en seng bar på en infeksjon, øker risikoen for at neste pasient skal bli smittet av samme infeksjon med 583 % [2]. Dette indikerer at nåværende rutiner og materialvalg ikke lykkes med å ”nullstille” smitterisikoen ved pasientbytte.
Det er en misforståelse at et madrassbeskyttende trekk er tett bare fordi stoffet er det. Men en barriere er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. I tradisjonelle madrasser er dette leddet sømmen.
Når et trekk sys sammen, blir det perforert av tusenvis av nålestikk. En standardmadrass kan ha over 2000 slike hull. Gjennom en fysisk effekt kalt kapillærkraft (wicking) kan væske – blod, urin og virus – vandre gjennom sytråden og inn i madrassens kjerne, selv om overflaten ser ren ut [5].
Innen helsevesenet snakker man om begrepet ”Strikethrough” – gjennomtrengning. Det skjer når kroppsvæsker bryter ned overtrekkets innside (hydrolyse) eller trenger inn via sømmer.
Resultatet blir en Trojansk Hest. Madrassen kan se hel og ren ut på utsiden, men innvendig i skumkjernen trives bakterier. Ett enkelt gram madrasskum kan huse 10 milliarder bakterier. Når neste pasient legger seg på madrassen, kan disse presses ut i rommet som en usynlig aerosol (belgeffekt).
Det amerikanske legemiddelverket (FDA) har advart mot nettopp dette: At væske trenger inn gjennom sømmer og glidelåser uten å etterlate synlige spor på utsiden [3]
Det snakkes ofte om at materialer skal ”puste”, men i en helseinstitusjon kan det være ødeleggende. Hvis fukt slipper gjennom dekselet, men ikke kan slippe ut, kondenserer det inne i kjernen. .
Ved en luftfuktighet over 75 % begynner muggsopp å trives. Eksponering for mugg i sengen kan føre til alt fra astma og luftveisinfeksjoner til hudutslett og konsentrasjonsvansker [4]. En hygienisk sikker madrass skal derfor være tett – ikke ”pustende” på en måte som slipper inn fukt.
For å vanskeliggjøre smittespredning og redusere antall skjulte smittekilder er det avgjørende å redusere antall risikosoner. Jernes teknologi bygger på prinsippet om å fjerne sømmen helt.
Evidensbasert skadedyrbekjempelse
Få dypere innsikt i teknologien som redder liv. I dette white paperet går vi gjennom kliniske studier og gir deg en smart sjekkliste å bruke ved anskaffelse av trykkavlastende madrasser.
Forslag til anskaffelsesdokumentasjon
En smart sjekkliste å bruke ved anskaffelse av madrasser med fokus på trykkavlastning.