Klinisk dokumentasjon: Forebygging av trykkskaderI
I denne rapporten har vi samlet relevante kliniske studier og vitenskapelige data for å gi en grundigere innsikt i hvordan avansert underlagsteknologi kan bidra til å forebygge alvorlige trykkskader, optimalisere ressursbruken og redusere pasientens lidelse.
Denne formuleringen gir en svært tung, akademisk tone i forkant av de studiene og referansene du skal presentere videre.
Hvilke konkrete kliniske studier eller forskningsresultater skal vi se nærmere på i dette avsnittet?
Forslag til anskaffelsesdokumentasjon
En smart sjekkliste å bruke ved anskaffelse av madrasser med fokus på brannsikkerhet og evakuering.
Trykksår koster det svenske helsevesenet nærmere 3 milliarder kronor hvert år. Men kostnaden måles ikke bare i penger, men også i unødvendig menneskelig lidelse. Ved å forstå trykk, skjuvning og egenskapene en sykehusseng bør ha, øker mulighetene for å forebygge skadene før de oppstår.
Her forklarer vi begrepene rundt trykkfordeling, hvorfor ”driftsvekt” er et upresist mål og hvorfor en hensiktsmessig Madrassen trenger ikke en egen hælzone.
For å forstå hvorfor trykkskader oppstår, må vi se på hele omsorgskjeden. La oss ta et eksempel fra virkeligheten: 80 år gamle Elsa faller hjemme. Hun ligger på gulvet i to timer før hjemmetjenesten finner henne. Deretter følger ambulansetransport og en lang ventetid på akuttmottaket.
Statistikk fra Socialstyrelsen viser at medianventetiden på en akuttmottak for pasienter over 80 år er 3 timer og 39 minutter [1]. Når Elsa endelig blir kjørt inn på en avdeling med et underlag som fordeler trykket på en hensiktsmessig måte, har hun allerede tilbrakt nesten syv timer på harde bårer og feltsenger. Siden skadelig trykk i et tidlig stadium svekker vevets motstandskraft senere, er det stor fare for at trykkskaden allerede har begynt å utvikle seg.
Et trykksår defineres som en lokal skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benutstikk. Skaden oppstår som følge av trykk, eller trykk i kombinasjon med skjærkraft, noe som fører til mekanisk vevsdeformasjon og lokal oksygenmangel når blodtilførselen blir avskåret. Flere faktorer spiller ofte inn i denne prosessen:
Statistikken viser at opptil 95 % av alle trykkskader oppstår på anatomiske risikopunkter der benfremspring ligger nær huden, særlig ved sakrummet (korsbenet) og hælene.[5]
Hvorfor får noen pasienter trykksår mens andre klarer seg, til tross for samme liggetid? Svaret ligger ofte i mikrosirkulasjonen.
Normalt har kroppen en fysiologisk beskyttelsesmekanisme som kalles trykkindusert vasodilatasjon (Pressure-Induced Vasodilation, PIV). Når vevet utsettes for trykk, utvides blodkarene (vasodilatasjon) for å opprettholde perfusjonen (blodgjennomstrømningen) og oksygenforsyningen. Forskning viser imidlertid at en betydelig andel av risikopasientene har nedsatt eller helt manglende PIV-funksjon. Hos disse individene svekkes mikrosirkulasjonen umiddelbart ved mekanisk belastning, uten at denne fysiologiske kompensasjonsmekanismen aktiveres.
Siden det er klinisk umulig å identifisere med det blotte øye hvilke pasienter som mangler denne beskyttelsesmekanismen, må sykehussmadrassen fungere som en proaktiv sikkerhetsbarriere for alle pasienter. Konstruksjonen må tilby en så effektiv og optimalisert trykkfordeling og nedsenking at den ytre mekaniske belastningen minimeres. Ved å redusere vevsdeformasjonen skapes de rette forutsetningene for å beskytte pasienten – selv når kroppens egne fysiologiske forsvarsmekanismer svikter.
For å oppnå en effektiv trykkfordeling kreves det mer enn bare mykhet. Det kreves et underlag som fungerer i henhold til de biomekaniske prinsippene nedsenking (immersion) og omslutting (envelopment), i kombinasjon med regelmessig og strukturert omplassering av pasienten.
OptiCell Tender er utviklet i denne sammenhengen. Dette er et system som er utviklet for å integrere disse tre viktige komponentene i én og samme madrassløsning, noe som gir helsepersonellet et effektivt og pålitelig hjelpemiddel i arbeidet med å forebygge og støtte behandlingen av trykksår.
Nedsenking (Immersion)
For å fordele kroppsvekten over et så stort kontaktflateareal som mulig, må pasienten få synke dypt ned i underlaget. Jo større overflate som bærer kroppsvekten, desto lavere blir det lokale trykket på enkelte og spesielt utsatte anatomiske risikopunkter (som hæler og korsbenet).
2. Omslutning
Det er ikke nok bare å senke det ned – materialet må også kunne tilpasse seg kroppens ujevnheter uten å skape skadelig mottrykk. Underlaget skal omslutte kroppens konturer og fylle ut hulrommene rundt dem.
Ved utilstrekkelig omslutning oppstår en såkalt ”hengekøyeeffekt”, der overflatelaget strekkes horisontalt og pasienten kommer til å ligge oppå materialet. Dette konsentrerer og øker trykket dramatisk over utstående kroppsdeler og benfremspring.
3. Reposisjonering (Endring av stilling)
Ingen madrass kan helt erstatte behovet for bevegelse. Trykksår oppstår over tid, og derfor er regelmessig stillingsendring avgjørende for å gi vevet en sjanse til å komme seg.
Vekselordning: Ved systematisk å endre pasientens posisjon (f.eks. ryggleie til sideleie) flyttes trykket til nye områder. .
Riktig teknikk: Ved omposisjonering er det avgjørende å unngå skjær og friksjon. Bruk glidelaken og hjelpemidler til løft for ikke å ”dra” i huden, noe som kan skade mikrosirkulasjonen.
I mange offentlige anbudskonkurranser kreves det i dag en såkalt «hælzone» – et spesifikt område på madrassen som er utformet for å beskytte den følsomme hælen. Dette fremstår som et logisk krav, siden mer enn én av fem trykkskader oppstår nettopp over hælene [2].
Mens enkelte madrasskonstruksjoner benytter lokale sonesystemer med mykere skum for å redusere punktbelastningen ved hælene, bygger vår konstruksjonsfilosofi på et annet biomekanisk prinsipp. Vi fokuserer i stedet på underlagets generelle og totale evne til å gi etter og omslutte kroppen.
Målet er at hele madrassen skal gi en jevn og effektiv trykkfordeling. Når et underlag gir et jevnt lavt mottrykk over hele kontaktflaten, fordeles pasientens totale kroppsvekt på best mulig måte. Ved å redusere det generelle trykket skapes forutsetninger for en effektiv trykkutjevning for hele kroppen – inkludert hælene – uansett hvordan pasienten ligger på madrassen.
Hvis den mekaniske belastningen fordeles jevnt og effektivt over hele kroppsoverflaten, kan man oppnå tilstrekkelig beskyttelse av vevet uten behov for supplerende eller fiksende sonesystemer.
Ved offentlige anskaffelser blir innkjøpere og kravstillere ofte tvunget til å forholde seg til parametere som ”maksimal brukervekt”. Dette er imidlertid et udefinert og klinisk uklart begrep, der det forblir uklart om spesifikasjonen har til hensikt å beskytte pasienten mot vevsskader, eller sengen og madrasskjernen mot mekanisk overbelastning [4].
For å sikre at underlaget faktisk oppfyller sitt tiltenkte kliniske formål, bør kravspesifikasjonen i stedet baseres på den etablerte standarden for målemetoder, SS 876 00 13. Denne metoden bruker standardiserte trykklegemer for å objektivt måle og klassifisere underlagets faktiske trykkfordeling, noe som gjør det mulig for innkjøpere å sammenligne ulike produkter på helt objektive og like vilkår [4].
Standarden måler nøyaktig hvilket mottrykk madrassen genererer ved ulike belastningsnivåer. Et av de mest kritiske målepunktene er spesielt utformet for å simulere belastningen på fremtredende anatomiske punkter – som hæler og skuldre.
Ved å stille presisjonskrav i anbudsprosessen sikrer dere at virksomheten får tilført produkter med dokumentert og verifiserbar ytelse. Bruk følgende parametere som objektive vurderingskriterier ved neste anbudsprosess:
Evidensbasert skadedyrbekjempelse
I dette whitepaperet ser vi nærmere på kliniske studier for å gi dypere innsikt i teknologi som kan bidra til å redde liv.
Forslag til anskaffelsesdokumentasjon
En smart sjekkliste å bruke ved anskaffelse av madrasser med fokus på brannsikkerhet og evakuering.